Reis deg opp
la oss bastride
den tanke fra var lend
Og dyrk
pa en forbannet jord
en smertens att
For sa og tynge
de barmhjertiges skjed
som har tiltro til
den sjelloses brod
For den tro du besitter
er intet amnet enn avsmak og hovmod
og din noden etter viten
er en overflod av han og skjend
Smerten i mitt hjerte er ikke tortse
etter himmelsk legeme
Ei er det sviktende seken etter englemakt
det er ilden og den brenner
det er bare det at du
skjemmer for den
Ta del i skyldens skygge
behag din sjel med syndens under
for hvor er vel du
nar lampen slukkes
Men doden kommer ei
mad vart bud
gjenklang fra den prektiges arv
dil innfri det endelige forderv
(repeat 1st, 2nd, and 3rd verse)
Bring dom over andre enn ditt eget hode
der du gjemmer din skam i lovsang
sa skal du fa smarke frukten
av din egen bortgang
Some en flokk av helveds opphav
og forvaltere av foraktens sonn
parerer vi deres list med avskyens prakt
med beviset pa var tunge byrde
ligger deres sinn i andenod
skamfert tilbake uten makt
(repeat 1st, 2nd, and 3rd verse)