Langt…der borte i mørket
gjennom tretopper der månelys driver
langt…der borte i all tåke
inn gjennom min sjel den sorte angst river
på de mosegrodde steiner de seg viser
når nattemørket har senket seg over
ekkoene…fra deres grufulle jamring
endeløst…du kan høre
i horisonten langt vekk
skimtes den sigende skodde
horder av ild rider månelyset i flokk
ved daggry de samles ved en bortgjemt odde
den iskalde snoen
har kommet
denne gang
i evig fokk