Hengitt er vi
til mørkets keiser
den allmektiges kraft
(som) fører vårt sinn
i kamp
mot godhet og løgn
dog fiendens hær er fattig
er den stor
men vi skal ta dem alle
og hente dem inn
en etter en
det håp de ser i gud
skal forsvinne i et hav av torner
de torner deres falske frelser
engang følte spikret i sin skalle
himmelen skal rakne
og en fandens torden
skal buldre å brake
hans krefter vil røyne
der mørkets front
beseirer lystes pest
øyne vil renne i sorg
når de innser (at) deres gud
ikke lenger kan hjelpe
det håp de så i gud
er svunnet og vekk for alltid
de følger nå sin falske felser
som fortsatt er bærer av en krone
med torner
men konge ble han ikke